This is Hiker

Som overskriften s fint sier: Dette er Hiker. "Hvem i huleste er Hiker?" tenker kanskje du. Hiker er vr nyeste venn, og kanskje en av de aller beste s langt. Hiker er bilen vr, eller nrmere sagt vr campervan. Han er vr for de neste ti dagene og er ikke bare det fantastiske fremkomstmiddelet vrt, men ogs vrt kjkken, vr stue og vrt soverom. Og han er fantastisk! Det er derimot en mye strre bil enn det vi er vant til kjre fra fr av, men med litt tilvenning og en pute under stumpen for Sandra sin del, s er det den ultimate mten komme seg rundt i USA p. Vi plukket opp Hiker i Los Angeles umiddelbart etter vi hadde landet p amerikansk jord, og p tross av at vi hadde ikke planlagt en spesiell reiserute enn, visste vi begge hvor vi frst ville dra: San Diego.


Vr campervan, Hiker.



Et sted inni all tka ligger vakre San Diego by. Vi ville derimot frst se den fra en vakker liten klippe langs havet, der Cabrillo National Park og Point Loma Lighthouse befinner seg. Her hadde vi ftt beskjed av mammaen til Maiken om dra da det skulle vre fantastisk vakkert, og det hadde hun helt rett i. Med lysthuset p toppen av klippen med det amerikanske flagget vaiende i vinden utenfor og nesten 360 graders utsikt over hele San Diego by og havet som omringer byen, var det s idyllisk som det kunne bli. 


Point Loma Lighthouse.



For komme seg ut til den nasjonale parken m man kjre gjennom Fort Rosecrans Cemetary. En flere hundre meter lang kirkegrd med utallige gravstener i typisk amerikansk, militr stil. Her hedres alle soldatene som hadde kjempet til sjs ved enten frste eller andre verdenskrig, og ved andre situasjoner man behvde deres hjelp. Dette var et mektig syn, og hele omrdet talte av respekt for de falne. 







Etter et par timer med vandring i den nasjonale parken samt et fantastisk mltid som vi s simpelt laget i kjkkenet vrt, dro vi inn til San Diego by og San Diego harbour, der vi kjpte oss en smoothie og en kaffe, og slo oss ned i parken ved vannet sammen med de mange andre hundre menneskene som satt der og nyt ettermiddagssola. Etter et dgn uten noen som helst plan for turen kunne ikke nervene til Sandra holde ut lenger, s vi bestemte oss for lage en detaljert plan for resten av reisen med Hiker, og det fins jo ikke noen bedre mte gjre det p enn sittende p et pledd i en park med sola stekende p panna. 



Det siste vi rakk gjre i San Diego var dra inn til San Diego Old Town. Dette var en fantastisk liten by med mange gamle hus i typisk western stil, med musikk i alle hjrner og flere suvenir butikker. P vei til gamlebyen hadde Maiken ytret et nske til Sandra om vi kunne spise meksikansk til middag i dag, og fikk til svar at det ikke fantes noe annet enn meksikanske restauranter p dette stedet. San Diego ligger helt p grensa til Mexico, og er derfor svrt preget av meksikansk kultur. Det liker vi! 





Grytidlig neste morgen sto vi opp, pussa tenna og kjrte avgrde. Dagen fr hadde vi kjrt fire timer fr vi parkerte p en rest area for natten, og denne morgenen skulle vi kjre i fem timer til, for komme oss til den neste og mye ettertraktede destinasjonen: Grand Canyon National Park. Et must om man reiser i USA, spesielt om man reiser via landeveien. Etter mange timer, et par tissepauser og en desperat stopp p et verksted (Hiker hadde litt problemer med bakdekkene, og et Googlesk, en telefonsamtale og en time seinere var han heldigvis frisk igjen) var vi fremme ved Grand Canyon. Her lrte vi derimot mye nytt. Vi visste ikke at hele omrdet er en avgrenset park. Vi visste ikke at vi mtte betale oss inn for se p vidunderet. Vi visste heller ikke at det ikke var lov til campe noe som helst sted unntatt p camping omrder (som ofte kostet mye penger). Bekymring for nattens bosted til side: Vi kjrte inn i parken og hadde som ml f sett det vi kom for se. 

Det var ganske vanskelig skjnne parken frst, da det var utallige parkeringsplasser og gangveier og kart, men vi skjnte liksom ikke helt hvordan det fungerte. Mens vi tenkte p saken satte vi oss like gjerne ned og spiste lunsj, samtidig som vi lurte grundig p hvor denne Grand Canyon befant seg. Det var liksom ikke noe som helst syn til den noe som helst sted, og nr man ser p bilder forventer man seg jo kanskje et lite fjell eller noe lignende. Lite visste vi at vi bokstavelig talt satt en busk unna og spiste lunsjen vr, for nr vi hadde vasket opp og ftt p oss g skoa (vi trodde vi skulla g langt og lenge), tok det oss 15 sekunder og 6 meter, og der var den. Bak busken vi hadde spist lunsj ved, l Grand Canyon, og vi hadde sittet der hele tiden og ikke visst noe om det. Og det var ikke akkurat et fjell - teknisk sett var det et hl, men s klart et veldig vakkert et, og det var derfor vi ikke helt skjnte hvor den l. Vi hadde ihvertfall funnet den, og kunne nyte synet av den mektige og uforklarlige naturen. N kan vi krysse av "Se solnedgang i Grand Canyon" p lista vr!






Vi var ikke alene om nyte utsikten. P tross av at det er noks kaldt og mye vind ute (og det er alt for tidlig for turistsesongen) s var det mye folk der. Dette paret var noen av dem, og de var s ste der de satt i hver sin campingstol med hvert sitt glass med champagne.





S kom dagens andre mareritt etter de nesten punkterte dekkene: Sola gikk ned, mrket snek seg p og det ble kaldt. Vi visste ikke hvor vi skulle "bo" for natten, alts hvor vi skulle parkere lovlig. Vi kjrte inn til Grand Canyon Village der vi trodde vi hadde sett en liten skog vi kunne parkere i, men i dette omrdet ser vi flere skilt med "No overnight camping" enn vi ser hus, og etter flere timer med leting begynte vi bli litt desperate. Vi ville jo ikke risikere f en bot p flere tusen kroner. Som aller siste forsk svingte vi inn p gode, gamle McDonalds sin parkeringsplass og Maiken hoppet ut av bilen og gikk inn s pent og spurte: "We've been trying to find somewhere to park our van for the night for many hours now, but we can't find anything - can we please use your parking?" Og med det strste og mest fantastiske smilet sa den hyggelige damen bak disken: "Well, of course!" Natten var reddet, og vi kunne trygt og fredfullt legge oss under dyna og falle i dyp svn helt til neste morgen. 



Antelope Canyon, Arizona, USA / mandag kl. 17.44

3 kommentarer

Iselin Rene

21.03.2017 kl.22:01

Kjempe fine bilder :)

Mamma Monica

22.03.2017 kl.22:21

Dokker e steike tff😀😀😀 e full av beundring😍😍😍

Synne

27.03.2017 kl.09:29

h hrlig! Dkk e s flink t ta fine bilda! Begge bildan av dkk foran utsikten til Grand Canyon e nydelig <3 savne dkk

Skriv en ny kommentar

,

Kategorier

Arkiv

hits